Sløyfetekstar til blomsterbestillingar
Avdøde:
Blomster/binderi/frå kven:
Vers:
Vennligst Select
1. Den beste i verden du var kjære far. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du gav oss
minner, de beste på jord. Du slet for oss alle, en barneflokk stor. Nå har du fått hvile, vi
unner deg det. Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred.
2. Du gav deg selv i stort og smått og nå kjære mor sov godt.
3. Ei blomster, ei tåre, kan takke deg mor (far), for alt hva du var for oss her på jord. Et
eksempel på godhet du har oss fått lære, og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
4. Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor (far) – for alt hva du var, for strevet du bar. Sille du
bar din plage, ingen hørte deg klage. Du var for oss så tung å miste – tapper du var til det
siste.
5. En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår
kjære far ved din grav.
6. For håndtrykk, smil og gode ord vi takker deg, vår kjære bror.
7. For oss du kjempet for oss du stred for oss du gråt for oss du led det er
vel ingen som riktig vet hva du har øst ut av kjærlighet og vi står
tilbake med takk i våre sinn mens du vandret stille til hvilen inn.
8. I hjertet vårt vi deg vil minnes, få som far i verden finnes.
9. Mor kjære mor, ha takk for alt. Takk for hver dag vi var sammen. Du var vår tilflukt når det
gjaldt - både i sorg og i gammen. Klokkene kaller deg så mildt, nå kan du sovne godt og stilt.
10. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så
lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse, gode minner. Kjærlig
trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner.
11. Takk for alt du for oss var, kjærlig venn og far.
12. Takk for alt du gav oss mor (far), uten selv kreve. Som du levde her på jord, ønsker vi å leve.
Du er dypt i hjertet gjemt og blir aldri glemt.
13. Takk for alt du var, alltid den kjærlige far.
14. Vi takker for minner - så rike vi har, og ønsker deg hvile og fred, kjære far. (i din grav)
15. Vi unner deg mor den søvn du har fått og sender mot himlen vår takk.
16. Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt, for alt du har ofret, for alt du har slitt. Vår trøst
er gode minner om en enestående mor (far).
Sjukdom / alderdom
17. Det kom en dag en stille vind, den strøk så ømt ditt trette kinn.
18. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.
19. Du har stridt i mange dage, nå vil hvilen søtt deg smake.
20. Du sovnet stå stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
21. Et strevsomt liv har ebbet ut en flittig hånd er dovnet din arbeidsdag har nå tatt slutt ditt
gode hjerte sovnet.
22. Et strevsomt liv har tatt slutt, en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut, et
gavmildt menneske sovnet.
23. Godt å fa kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
fa sovne. Ha takk frå oss alle. Kvil i fred.
24. Godt å få kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
få sovne, ha takk frå oss alle, Kvil i fred.
25. La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang. De strevet hver dag og hver time, de
trenger å hvile engang.
26. Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred.
27. Så kom dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk
for alt du for oss var.
28. Bort du gikk i unge år, tungt nu faller savnets tåre. Full av vemod her vi står, samlet stille ved
din båre. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid.
29. Du brakte lys og glede den stund du var her nede.
30. Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig
kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tappert – sykdom til tross, du gav
aldri opp håpet – du trøstet oss.
31. Du gjekk frå oss så alt for fort, følte enno du hadde så mykje ugjort. Du var oss så inderleg
kjær, du gav oss så mykje, du sto oss så nær. Du kjempa så tappert – sjukdom til tross, du
gav aldri opp håpet – du trøysta oss alle.
32. Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort.
33. En liten engel til oss kom, smilte bredt og vendte om
34. Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort.
35. Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for
alt du for oss var.
36. Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd.
37. Midt i livets blomstringstid gikk du bort fra verdens strid.
38. Som blomane utanfor veggen var din ungdomsdraum – no er det stille
39. Så tomt og stille det blir her hjemme når den man elsket forlatt oss har. Ei mere høre din
kjære stemme takk for alt du for oss var.
40. Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss, men slutten er nådd på den jordiske vei. Godhet og
glede du gav oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg.
Allmenn
41. Alltid andres ve og vel, aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet
og omsorg vi i minnet vil bære.
42. Alltid kjærlig, god og mild (snill), aldri vi deg glemme vil.
43. Det lyser kje lenger i glaset ditt no, veiken har brunne ned.
44. Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle, ditt øye som lyste av godhet og varme, har
stanset og sluknet til sorg for oss hjemme, men hva du har vært vil vi aldri glemme.
45. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.
46. Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste.
47. Du var så vond å miste. Du var så god å ha. Men alle gode minner, kan ingen fra oss ta.
48. Eit hjarte kan slå, eit hjarte kan briste. Ein ven kan ein ha, ein ven kan ein miste. Men i mitt
hjarte er du gjøymd. For ein som deg vert aldri gløymd.
49. Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden.
50. Elsket og savnet. Hvil i fred.
51. Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i
våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt.
52. Fra ditt liv så lett vi finner. gode, rike, vakre minner.
53. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk
kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stilt hvisker vinden: “sov i ro”.
54. Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort.
55. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner.
56. Gode ven som vandrar frå oss. Takk, ja, takk for alt du gav oss.
57. Gode venn som vandret fra oss. Takk, ja takk for alt du gav oss. Minnets verden lys og fager,
stråler mot oss alle dager.
58. Ha takk for alle gode minner takk for all den hjelp du gav takk for gode ord som skinner om
du legges i din grav.
59. Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri
tok, men gav.
60. Hvil i fred, din strid er endt. Minnet ditt blir aldri glemt.
61. Hvil i fred.
62. Høyt er du elsket, dypt er du savnet.
63. I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år dypt i hjertet vi
minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer.
64. La nå kransen på din kiste tolke vårt farvel, det siste.
65. Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred.
66. Stilt susar vinden om fjella du elska Takk, nikka blomane du verna så tru Farvel, kvitrar
fuglane du var så glad i Mildt kviskrar vinden:“sov i ro”.
67. Strevsom og god har du vært hele livet. Stille og taus ifra oss (meg) du går. En inderlig takk
for kva du har gitt oss (meg) i gjennom så mange og trofaste år.
68. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i
våre sinn som et kjært og dyrebart minne.
69. Så vare dei klokker ringjer, eit hjarta held opp å slå. Dei ringjer, min ven. til den store ferd,
som ingen kjem heimatt frå. Så milde dei klokker ringjer, det er liksom englar sviv, dei ringjer
min ven frå dødens land inn til det evige liv.
70. Sårt er savnet.
71. Sårt er savnet – minnene lever.
72. Takk for alle fine minne må dei i vår kvardag skine. Takk for kjærleiken du viste,- alle dagar
til den siste.
73. Takk for alle gode minner.
74. Takk for alle lyse minner, som sol de gjennom sorgen skinner.
75. Takk for alle våre dager og stunder så rike var. Takk for minnekransens kjeder som så vakre
blomster har.
76. Takk for din godhet, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil være oss nær.
77. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.
78. Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.
79. Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver
enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner hver evig selv om livet selv
forsvinner.
80. “Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Johs. 11.25
81. ”Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg skal leva om han så døyr” Johs.11.25
82. De trette lemmer har lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme
hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke bo.
83. Ditt lange liv er slutt, hos Jesus får du hvile ut.
84. Du led, du stred, du seier vant, og hvile du hos Jesus fant.
85. Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen.
86. Herre senk din fred over hans hvilested.
87. Herrens fred du hilses med, hvil hos Gud og hvil i fred.
88. Min hjelp kommer fra Herren. Himmelens og jordens skaper. Salme 121.
89. No har du lagt di våronn ned, stunda til den siste fred. Hjå Gud er det godt å kvelde.
90. So er den venen ikkje mist, som sovnar inn i Jesus Krist.
91. Stille du vandret tålmodig du led nå er du hjemme hos Jesus i fred.
92. Så la oss møtes på den andre siden hvor alt er vel og ingen skilles mer da skal vi glemme
sorgen, glemme tiden som såret oss på jord mens vi var der.
93. Så renn til sist ein evig dag - som ikkje solfall kjenner. Då far me leva selt i lag, på lyse
himmelstrender.
94. Takk for alle gode minner, takk for all den hjelp du gav. Takk for gode ord som skinner, om
du legges i din grav. Herrens fred du hilses med. Hvil hos Gud og hvil i fred.
95. Takk for den tid vi var sammen her nede, takk for alt solskinn du gav. Takk for ditt smil og
din glede. Farvel - Guds fred i din grav.
96. Tidlig brast ditt bilde øye - ung du sank i graven ned, da Gud Fader i det høye, kalte deg til
evig fred.
97. Vår siste takk vi bringer til deg på denne dag, når kirkens klokker ringer det siste hårde slag.
Vårt største ønske er at vi alle kunne møtes der, hvor all sorg og smerte for evig borte er.
Tekst:
Kommentar:
Blomster/binderi/frå kven:
Vers:
Vennligst Select
1. Den beste i verden du var kjære far. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du gav oss
minner, de beste på jord. Du slet for oss alle, en barneflokk stor. Nå har du fått hvile, vi
unner deg det. Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred.
2. Du gav deg selv i stort og smått og nå kjære mor sov godt.
3. Ei blomster, ei tåre, kan takke deg mor (far), for alt hva du var for oss her på jord. Et
eksempel på godhet du har oss fått lære, og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
4. Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor (far) – for alt hva du var, for strevet du bar. Sille du
bar din plage, ingen hørte deg klage. Du var for oss så tung å miste – tapper du var til det
siste.
5. En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår
kjære far ved din grav.
6. For håndtrykk, smil og gode ord vi takker deg, vår kjære bror.
7. For oss du kjempet for oss du stred for oss du gråt for oss du led det er
vel ingen som riktig vet hva du har øst ut av kjærlighet og vi står
tilbake med takk i våre sinn mens du vandret stille til hvilen inn.
8. I hjertet vårt vi deg vil minnes, få som far i verden finnes.
9. Mor kjære mor, ha takk for alt. Takk for hver dag vi var sammen. Du var vår tilflukt når det
gjaldt - både i sorg og i gammen. Klokkene kaller deg så mildt, nå kan du sovne godt og stilt.
10. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så
lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse, gode minner. Kjærlig
trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner.
11. Takk for alt du for oss var, kjærlig venn og far.
12. Takk for alt du gav oss mor (far), uten selv kreve. Som du levde her på jord, ønsker vi å leve.
Du er dypt i hjertet gjemt og blir aldri glemt.
13. Takk for alt du var, alltid den kjærlige far.
14. Vi takker for minner - så rike vi har, og ønsker deg hvile og fred, kjære far. (i din grav)
15. Vi unner deg mor den søvn du har fått og sender mot himlen vår takk.
16. Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt, for alt du har ofret, for alt du har slitt. Vår trøst
er gode minner om en enestående mor (far).
Sjukdom / alderdom
17. Det kom en dag en stille vind, den strøk så ømt ditt trette kinn.
18. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.
19. Du har stridt i mange dage, nå vil hvilen søtt deg smake.
20. Du sovnet stå stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
21. Et strevsomt liv har ebbet ut en flittig hånd er dovnet din arbeidsdag har nå tatt slutt ditt
gode hjerte sovnet.
22. Et strevsomt liv har tatt slutt, en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut, et
gavmildt menneske sovnet.
23. Godt å fa kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
fa sovne. Ha takk frå oss alle. Kvil i fred.
24. Godt å få kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
få sovne, ha takk frå oss alle, Kvil i fred.
25. La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang. De strevet hver dag og hver time, de
trenger å hvile engang.
26. Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred.
27. Så kom dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk
for alt du for oss var.
28. Bort du gikk i unge år, tungt nu faller savnets tåre. Full av vemod her vi står, samlet stille ved
din båre. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid.
29. Du brakte lys og glede den stund du var her nede.
30. Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig
kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tappert – sykdom til tross, du gav
aldri opp håpet – du trøstet oss.
31. Du gjekk frå oss så alt for fort, følte enno du hadde så mykje ugjort. Du var oss så inderleg
kjær, du gav oss så mykje, du sto oss så nær. Du kjempa så tappert – sjukdom til tross, du
gav aldri opp håpet – du trøysta oss alle.
32. Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort.
33. En liten engel til oss kom, smilte bredt og vendte om
34. Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort.
35. Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for
alt du for oss var.
36. Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd.
37. Midt i livets blomstringstid gikk du bort fra verdens strid.
38. Som blomane utanfor veggen var din ungdomsdraum – no er det stille
39. Så tomt og stille det blir her hjemme når den man elsket forlatt oss har. Ei mere høre din
kjære stemme takk for alt du for oss var.
40. Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss, men slutten er nådd på den jordiske vei. Godhet og
glede du gav oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg.
Allmenn
41. Alltid andres ve og vel, aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet
og omsorg vi i minnet vil bære.
42. Alltid kjærlig, god og mild (snill), aldri vi deg glemme vil.
43. Det lyser kje lenger i glaset ditt no, veiken har brunne ned.
44. Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle, ditt øye som lyste av godhet og varme, har
stanset og sluknet til sorg for oss hjemme, men hva du har vært vil vi aldri glemme.
45. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.
46. Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste.
47. Du var så vond å miste. Du var så god å ha. Men alle gode minner, kan ingen fra oss ta.
48. Eit hjarte kan slå, eit hjarte kan briste. Ein ven kan ein ha, ein ven kan ein miste. Men i mitt
hjarte er du gjøymd. For ein som deg vert aldri gløymd.
49. Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden.
50. Elsket og savnet. Hvil i fred.
51. Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i
våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt.
52. Fra ditt liv så lett vi finner. gode, rike, vakre minner.
53. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk
kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stilt hvisker vinden: “sov i ro”.
54. Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort.
55. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner.
56. Gode ven som vandrar frå oss. Takk, ja, takk for alt du gav oss.
57. Gode venn som vandret fra oss. Takk, ja takk for alt du gav oss. Minnets verden lys og fager,
stråler mot oss alle dager.
58. Ha takk for alle gode minner takk for all den hjelp du gav takk for gode ord som skinner om
du legges i din grav.
59. Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri
tok, men gav.
60. Hvil i fred, din strid er endt. Minnet ditt blir aldri glemt.
61. Hvil i fred.
62. Høyt er du elsket, dypt er du savnet.
63. I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år dypt i hjertet vi
minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer.
64. La nå kransen på din kiste tolke vårt farvel, det siste.
65. Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred.
66. Stilt susar vinden om fjella du elska Takk, nikka blomane du verna så tru Farvel, kvitrar
fuglane du var så glad i Mildt kviskrar vinden:“sov i ro”.
67. Strevsom og god har du vært hele livet. Stille og taus ifra oss (meg) du går. En inderlig takk
for kva du har gitt oss (meg) i gjennom så mange og trofaste år.
68. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i
våre sinn som et kjært og dyrebart minne.
69. Så vare dei klokker ringjer, eit hjarta held opp å slå. Dei ringjer, min ven. til den store ferd,
som ingen kjem heimatt frå. Så milde dei klokker ringjer, det er liksom englar sviv, dei ringjer
min ven frå dødens land inn til det evige liv.
70. Sårt er savnet.
71. Sårt er savnet – minnene lever.
72. Takk for alle fine minne må dei i vår kvardag skine. Takk for kjærleiken du viste,- alle dagar
til den siste.
73. Takk for alle gode minner.
74. Takk for alle lyse minner, som sol de gjennom sorgen skinner.
75. Takk for alle våre dager og stunder så rike var. Takk for minnekransens kjeder som så vakre
blomster har.
76. Takk for din godhet, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil være oss nær.
77. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.
78. Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.
79. Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver
enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner hver evig selv om livet selv
forsvinner.
80. “Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Johs. 11.25
81. ”Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg skal leva om han så døyr” Johs.11.25
82. De trette lemmer har lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme
hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke bo.
83. Ditt lange liv er slutt, hos Jesus får du hvile ut.
84. Du led, du stred, du seier vant, og hvile du hos Jesus fant.
85. Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen.
86. Herre senk din fred over hans hvilested.
87. Herrens fred du hilses med, hvil hos Gud og hvil i fred.
88. Min hjelp kommer fra Herren. Himmelens og jordens skaper. Salme 121.
89. No har du lagt di våronn ned, stunda til den siste fred. Hjå Gud er det godt å kvelde.
90. So er den venen ikkje mist, som sovnar inn i Jesus Krist.
91. Stille du vandret tålmodig du led nå er du hjemme hos Jesus i fred.
92. Så la oss møtes på den andre siden hvor alt er vel og ingen skilles mer da skal vi glemme
sorgen, glemme tiden som såret oss på jord mens vi var der.
93. Så renn til sist ein evig dag - som ikkje solfall kjenner. Då far me leva selt i lag, på lyse
himmelstrender.
94. Takk for alle gode minner, takk for all den hjelp du gav. Takk for gode ord som skinner, om
du legges i din grav. Herrens fred du hilses med. Hvil hos Gud og hvil i fred.
95. Takk for den tid vi var sammen her nede, takk for alt solskinn du gav. Takk for ditt smil og
din glede. Farvel - Guds fred i din grav.
96. Tidlig brast ditt bilde øye - ung du sank i graven ned, da Gud Fader i det høye, kalte deg til
evig fred.
97. Vår siste takk vi bringer til deg på denne dag, når kirkens klokker ringer det siste hårde slag.
Vårt største ønske er at vi alle kunne møtes der, hvor all sorg og smerte for evig borte er.
Tekst:
Kommentar:
Blomster/binderi/frå kven:
Vers:
Vennligst Select
1. Den beste i verden du var kjære far. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du gav oss
minner, de beste på jord. Du slet for oss alle, en barneflokk stor. Nå har du fått hvile, vi
unner deg det. Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred.
2. Du gav deg selv i stort og smått og nå kjære mor sov godt.
3. Ei blomster, ei tåre, kan takke deg mor (far), for alt hva du var for oss her på jord. Et
eksempel på godhet du har oss fått lære, og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
4. Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor (far) – for alt hva du var, for strevet du bar. Sille du
bar din plage, ingen hørte deg klage. Du var for oss så tung å miste – tapper du var til det
siste.
5. En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår
kjære far ved din grav.
6. For håndtrykk, smil og gode ord vi takker deg, vår kjære bror.
7. For oss du kjempet for oss du stred for oss du gråt for oss du led det er
vel ingen som riktig vet hva du har øst ut av kjærlighet og vi står
tilbake med takk i våre sinn mens du vandret stille til hvilen inn.
8. I hjertet vårt vi deg vil minnes, få som far i verden finnes.
9. Mor kjære mor, ha takk for alt. Takk for hver dag vi var sammen. Du var vår tilflukt når det
gjaldt - både i sorg og i gammen. Klokkene kaller deg så mildt, nå kan du sovne godt og stilt.
10. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så
lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse, gode minner. Kjærlig
trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner.
11. Takk for alt du for oss var, kjærlig venn og far.
12. Takk for alt du gav oss mor (far), uten selv kreve. Som du levde her på jord, ønsker vi å leve.
Du er dypt i hjertet gjemt og blir aldri glemt.
13. Takk for alt du var, alltid den kjærlige far.
14. Vi takker for minner - så rike vi har, og ønsker deg hvile og fred, kjære far. (i din grav)
15. Vi unner deg mor den søvn du har fått og sender mot himlen vår takk.
16. Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt, for alt du har ofret, for alt du har slitt. Vår trøst
er gode minner om en enestående mor (far).
Sjukdom / alderdom
17. Det kom en dag en stille vind, den strøk så ømt ditt trette kinn.
18. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.
19. Du har stridt i mange dage, nå vil hvilen søtt deg smake.
20. Du sovnet stå stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
21. Et strevsomt liv har ebbet ut en flittig hånd er dovnet din arbeidsdag har nå tatt slutt ditt
gode hjerte sovnet.
22. Et strevsomt liv har tatt slutt, en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut, et
gavmildt menneske sovnet.
23. Godt å fa kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
fa sovne. Ha takk frå oss alle. Kvil i fred.
24. Godt å få kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile
få sovne, ha takk frå oss alle, Kvil i fred.
25. La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang. De strevet hver dag og hver time, de
trenger å hvile engang.
26. Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred.
27. Så kom dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk
for alt du for oss var.
28. Bort du gikk i unge år, tungt nu faller savnets tåre. Full av vemod her vi står, samlet stille ved
din båre. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid.
29. Du brakte lys og glede den stund du var her nede.
30. Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig
kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tappert – sykdom til tross, du gav
aldri opp håpet – du trøstet oss.
31. Du gjekk frå oss så alt for fort, følte enno du hadde så mykje ugjort. Du var oss så inderleg
kjær, du gav oss så mykje, du sto oss så nær. Du kjempa så tappert – sjukdom til tross, du
gav aldri opp håpet – du trøysta oss alle.
32. Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort.
33. En liten engel til oss kom, smilte bredt og vendte om
34. Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort.
35. Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for
alt du for oss var.
36. Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd.
37. Midt i livets blomstringstid gikk du bort fra verdens strid.
38. Som blomane utanfor veggen var din ungdomsdraum – no er det stille
39. Så tomt og stille det blir her hjemme når den man elsket forlatt oss har. Ei mere høre din
kjære stemme takk for alt du for oss var.
40. Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss, men slutten er nådd på den jordiske vei. Godhet og
glede du gav oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg.
Allmenn
41. Alltid andres ve og vel, aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet
og omsorg vi i minnet vil bære.
42. Alltid kjærlig, god og mild (snill), aldri vi deg glemme vil.
43. Det lyser kje lenger i glaset ditt no, veiken har brunne ned.
44. Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle, ditt øye som lyste av godhet og varme, har
stanset og sluknet til sorg for oss hjemme, men hva du har vært vil vi aldri glemme.
45. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.
46. Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste.
47. Du var så vond å miste. Du var så god å ha. Men alle gode minner, kan ingen fra oss ta.
48. Eit hjarte kan slå, eit hjarte kan briste. Ein ven kan ein ha, ein ven kan ein miste. Men i mitt
hjarte er du gjøymd. For ein som deg vert aldri gløymd.
49. Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden.
50. Elsket og savnet. Hvil i fred.
51. Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i
våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt.
52. Fra ditt liv så lett vi finner. gode, rike, vakre minner.
53. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk
kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stilt hvisker vinden: “sov i ro”.
54. Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort.
55. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner.
56. Gode ven som vandrar frå oss. Takk, ja, takk for alt du gav oss.
57. Gode venn som vandret fra oss. Takk, ja takk for alt du gav oss. Minnets verden lys og fager,
stråler mot oss alle dager.
58. Ha takk for alle gode minner takk for all den hjelp du gav takk for gode ord som skinner om
du legges i din grav.
59. Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri
tok, men gav.
60. Hvil i fred, din strid er endt. Minnet ditt blir aldri glemt.
61. Hvil i fred.
62. Høyt er du elsket, dypt er du savnet.
63. I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år dypt i hjertet vi
minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer.
64. La nå kransen på din kiste tolke vårt farvel, det siste.
65. Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred.
66. Stilt susar vinden om fjella du elska Takk, nikka blomane du verna så tru Farvel, kvitrar
fuglane du var så glad i Mildt kviskrar vinden:“sov i ro”.
67. Strevsom og god har du vært hele livet. Stille og taus ifra oss (meg) du går. En inderlig takk
for kva du har gitt oss (meg) i gjennom så mange og trofaste år.
68. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i
våre sinn som et kjært og dyrebart minne.
69. Så vare dei klokker ringjer, eit hjarta held opp å slå. Dei ringjer, min ven. til den store ferd,
som ingen kjem heimatt frå. Så milde dei klokker ringjer, det er liksom englar sviv, dei ringjer
min ven frå dødens land inn til det evige liv.
70. Sårt er savnet.
71. Sårt er savnet – minnene lever.
72. Takk for alle fine minne må dei i vår kvardag skine. Takk for kjærleiken du viste,- alle dagar
til den siste.
73. Takk for alle gode minner.
74. Takk for alle lyse minner, som sol de gjennom sorgen skinner.
75. Takk for alle våre dager og stunder så rike var. Takk for minnekransens kjeder som så vakre
blomster har.
76. Takk for din godhet, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil være oss nær.
77. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.
78. Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.
79. Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver
enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner hver evig selv om livet selv
forsvinner.
80. “Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Johs. 11.25
81. ”Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg skal leva om han så døyr” Johs.11.25
82. De trette lemmer har lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme
hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke bo.
83. Ditt lange liv er slutt, hos Jesus får du hvile ut.
84. Du led, du stred, du seier vant, og hvile du hos Jesus fant.
85. Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen.
86. Herre senk din fred over hans hvilested.
87. Herrens fred du hilses med, hvil hos Gud og hvil i fred.
88. Min hjelp kommer fra Herren. Himmelens og jordens skaper. Salme 121.
89. No har du lagt di våronn ned, stunda til den siste fred. Hjå Gud er det godt å kvelde.
90. So er den venen ikkje mist, som sovnar inn i Jesus Krist.
91. Stille du vandret tålmodig du led nå er du hjemme hos Jesus i fred.
92. Så la oss møtes på den andre siden hvor alt er vel og ingen skilles mer da skal vi glemme
sorgen, glemme tiden som såret oss på jord mens vi var der.
93. Så renn til sist ein evig dag - som ikkje solfall kjenner. Då far me leva selt i lag, på lyse
himmelstrender.
94. Takk for alle gode minner, takk for all den hjelp du gav. Takk for gode ord som skinner, om
du legges i din grav. Herrens fred du hilses med. Hvil hos Gud og hvil i fred.
95. Takk for den tid vi var sammen her nede, takk for alt solskinn du gav. Takk for ditt smil og
din glede. Farvel - Guds fred i din grav.
96. Tidlig brast ditt bilde øye - ung du sank i graven ned, da Gud Fader i det høye, kalte deg til
evig fred.
97. Vår siste takk vi bringer til deg på denne dag, når kirkens klokker ringer det siste hårde slag.
Vårt største ønske er at vi alle kunne møtes der, hvor all sorg og smerte for evig borte er.
Tekst:
Kommentar:
Send
Should be Empty: